11. desember: Historien om julepinnen

Eksempel på julepinnepynt

Det var en mørk og stormfull natt. Vel. Det var mørkt, men det var ikke natt, for nissene i Blåfjell hadde akkurat gjort unna dagens dont uten tilskuere. Og ikke var det storm heller, bare skikkelig ubrukelig regnvær, men det klinger ikke på langt nær like bra.

Derfor: Det var en mørk og stormfull natt.

Det regnet, og det tynne laget av snø og is som fortsatt holdt stand, var såpeglatt å gå på, og minst like ille å kjøre på. Huset var bombet; ettermiddagens tafatte forsøk på julepynting var kvalt ved fødselen av barn i ulike størrelser som synes det var mer gøy å leke i den tomme pappesken enn å være med å henge opp juleengler. (Quiz: Hvordan ble pappesken tom, hvis pynten fortsatt ikke var på plass?) Såpass gøy var det faktisk, at pappesken veltet, med barna inni, og tok med seg blomsterpottene på veien. Jord over hele gulvet. Oppvask på benken. Julepynt på bord og stoler. En bunke uleste aviser. Ko-ko.

Av en eller annen grunn virket det helt naturlig å krone dette kaoset med en julepinne. Jeg lanserte planen for Barn1, som satt fredelig på rommet sitt. Hun lurte på hva en julepinne var, men krevde ikke noe svar for å bli med å finne det ut. Vi hentet refleksvester, sag, regnjakke og bilnøkler, og begav oss ut på glatta.

Like ved barnehagen er hele grøfta full av nedsagede kvister og småtrær. Veien er smal og mørk, men lite trafikkert i grapseværet. Vi stilte bilen med lysene på, så vi kunne danne oss et inntrykk av julepinneutvalget. Mens vi stod der, kjørte to-tre biler forbi oss. Det er mulig de lurte på hva vi holdt på med. Vi tok sjansen på at ingen kjente oss igjen i mørket, selv om det muligens er en utopisk tanke siden vi bor i en liten bygd.

Vi vurderte et par julepinner, som vi slo fra oss da vi skjønte at de egentlig var mer på størrelse med hele trær. Det er lett å bli litt blind for hvor store ting er når vi ikke er begrenset av vegger og tak, men det demret for oss da vi skjønte at pinnen var mye større enn bilen. Vi fant en mindre variant, stappet den inn i bagasjerommet, og kjørte hjem med luka åpen mens Barn1 sekunderte. Nå kommer det en bil bak oss! Pinnen faller nesten ut!

Det hele var unnagjort på 15 min blank.

Vel hjemme saget vi av en pinnemeter, for å få den inn i huset, før vi trykket julepinnen ned i juletrefoten. Forundrede pappeskebarn kom ut av esken for å se. Siden esken likevel var ledig, ryddet de sammen lekene sine. Julepynten havnet der den skulle være, så vi kunne finne fram julekulene. Kaosfrustrasjon gikk over i julefnising. Og da vi bandt fast resten av pinnen (rundt regnet et halvt tre) på ute verandaen og festet julelysene i den, ble vi nesten litt salige der vi satt inne og hørte på regnværet.


…og til jul ønsker jeg meg…

Ekstra armer
Fra kunstprosjektet "Drømmedisken"
- varer man burde få kjøpt over disk.
2011-kalender med alle bildene fra drømmedisken
kan bestilles fra http://www.sirigjelsvik.no/