Kontornomade - et kult prosjekt!

Beduiner, hunere og samer er eksempler på tradisjonelle nomadefolk. Cecilie Thunem-Saanum er også nomade, men ikke av den tradisjonelle sorten. I september begynte hun som kontornomade (sannsynligvis som den første her i landet), inspirert av finske Janne Saarikko.

Cecilie er sin egen sjef. Hun driver CTS-Setting, som tilbyr kurs og trening i tidsbruk og kommunikasjon. Som kontornomade gjør hun akkurat det samme, men fra et nytt miljø hver måned. En slags utlånskollega, som gir og får innspill, idèer og nytt nettverk, i bytte mot en kontorplass.

Det var Pål Stavrum som tvitret om den finske kontornomaden Janne Saarikko en gang i februar. Saarikko hadde startet sitt eget konsulentselskap, men var ikke fristet av det han beskrev som "hjemmekontor i bare underbuksa", eller å leie et lite kontor og sitte der alene. Derfor tok han kontakt med ulike bedrifter for å høre om han kunne sitte en måned hvert sted, uten lønn eller andre forpliktelser enn at han lovet å tie med eventuelle forretningshemmeligheter.

Samme avtale har Cecilie med Fundament Kommunikasjon i Kristiansand, som er første bedrift ut for den norske kontornomaden.

- Jeg tok kontakt med Thunem-Saanum på Twitter da hun skrev om nomadeidéen sin. For oss er det en måte å utvide nettverket vårt. Cecilie byr på sin kompetanse i "bytte" mot kontorplass, og den skal vi benytte oss av, både mot kunder og internt hos oss, sier Christian Altmann, PR-rådgiver i Fundament Kommunikasjon, i et intervju med Amund Hestsveen i Fædrelandsvennen i dag.
Altmann slår fast at dette er nytt, innovativt og spennende, og er strålende fornøyd med ordningen.

Jeg kjenner Cecilie, og skjønner godt at Fundament er strålende fornøyd med å få låne henne. Jeg er heller ikke veldig overrasket over at det var nettopp Cecilie som lot seg inspirere til et kontornomadeliv. Men når jeg må fram med utropstegnene, er det fordi jeg synes dette er en utrolig god idé! Mye bra kan sies om hjemmekontor, men min erfaring er at mye inspirasjon og mange nye idéer oppstår i møtet med (nye) mennesker.

For en som er sin egen sjef, er det mye å hente på å få tilgang til kreative kolleger og nytt nettverk. For en arbeidsplass er det inspirerende å få inn en som kan se på ting med et nytt blikk. Jeg tror dette er en måte å jobbe på som mange kan ha utbytte av.

Faksimile fra Fædrelandsvennen 25. september

Webraffing på UiS: Teori vs praksis (0-1)

I dag webraffet jeg meg inn på UiS; UGÅ arrangerte temadag om sosiale medier. Jeg er ikke student, derav w-raffingen. Men ut fra oppmøtet å dømme var det ikke så mange studenter på UiS i dag i det hele tatt - nesten tomt i salen. Og det var dumt, for det var en morsom kombo som entret scenen.

Even Sandvold Roland, den såkalte "drittungen" til Geelmuyden.Kiese, holdt eksemplarisk lærebokforedrag om sosiale medier. Mye å melde, nyttige notater med hjem.

Trine Grung snakket også om sosiale medier, men fra et helt annet ståsted. Hun har skapt sin egen arbeidsplass med utgangspunkt i bloggen sin (etter at hun mistet en annen jobb av samme grunn, ref. Elin Tvedt-saken).

Roland var politisk korrekt, Grung var befriende lite opptatt av å være det. Ja, jeg noterte mest under Rolands innlegg. Men vel hjemme, med en halvtimes surfetid til rådighet, legger jeg den heller på Grung.

Korrekt er bra, og noen ganger helt riktig. Men korrekt er ikke provoserende, engasjerende og underholdende. Geelmuyden.Kiese skriver blogginnlegg på vegne av kundene sine. Trine Grung skriver dem helt selv. Enig i det hun har å melde? Slett ikke alltid. Tenker jeg "løs kanon på dekk"? Noen ganger. Men strømlinjeformede, markedstilpassede, gjennomanalyserte, SEO-vennlige innlegg er omtrent like interessant som å vaske og tanke bilen. Nyttig? Jada. Nødvendig? Av og til. Men mojo? Zip. Jeg vil heller la noen andre ta seg av vasking og tanking, mens jeg går på kafé med Trine Grung.

Og så lenge web-suksess måles i antall klikk, tid brukt og/eller faste lesere, vinner praksis over teori.