Jeg leser magasiner med glanset omslag. Nokså uregelmessig, og ikke så ofte som jeg kanskje kunne tenke meg, fordi aktiviteten henger nøye sammen med fenomenet overskuddstid. Med tre barn i porteføljen er det et luksusgode på linje med klær som vasker seg selv.
I slike magasiner finnes det som regel et intervju med en dame. Damen (jeg omtaler henne i entall siden hun er ganske lik fra nummer til nummer) er pen, og virker både reflektert og sympatisk. Hun ønsker velkommen i sitt store kjøkken, med nytrukket te og scones på bordet. Husets hjerte, må vite. Her spises alle måltider, her gjør ungene lekser, her klippes og limes både sommerhilsener og julekort, her slapper mor og far av med et velfortjent rødvinsglass og levende lys. Kjøkkenet er strøkent. På veggen henger fire innrammede barnetegninger, på benken står en sjarmerende klumpete keramikkskulptur som eldstebarnet har laget.
Klart det er hektisk å ha to-tre barn, sier Damen, hun er naturlig sminket og ser ikke jålete ut i det hele tatt. Men jeg passer alltid på å få litt tid til meg selv, sier hun, jeg tror det er viktig å ta vare på seg selv, og på kjæresteforholdet, ikke minst – da gjør man jo barna også en tjeneste! Og mor får mer overskudd. Da er det ikke så farlig med litt nattevåk, ler Damen, og innrømmer at joda, det er klart hun blir trøtt av og til. Men sånn er det bare! Da trener hun bare litt. Hun er helt avhengig av å trene.
Damen har et fint hus. Det er enten veldig stort eller veldig nytt eller veldig sjarmerende. De lyse veggene er malt i en farge hun så da familien ferierte i Toscana. Hun har en designlampe, men handler ellers mye på bruktmarked, forsikrer hun. Gjerne på ferie; flisene på gjestetoalettet skriver seg fra en tur til Barcelona, og speilet med den snurrige rammen fant hun i Stockholm. Jeg liker å ta ting som de kommer, sier Damen. Gjør det enkelt, stress fører ikke noe godt med seg!
Det er et godt råd. Fra hvileposituren i sofakroken kjenner jeg at jeg blir litt inspirert av Damen. Hun får det til å virke så enkelt å ta det enkelt! Damen har kontroll, hun slapper av, hverdagens humper i veien er bare krydder. Jeg liker krydder.
Jeg ser for meg livet mitt i glanset omslag. Utfordringene tårner seg opp allerede på kjøkkenbenken. Stabelen med papirer som er nesten så viktige at vi ikke kan legge dem i skuffen av frykt for å glemme dem, har vokst. Jeg har glemt hva som ligger nederst. Øverst ligger det et brev fra banken som mellomsten har tegnet på (morsom tegning!).
Jeg lar stabelen vente, og rydder unna restene etter middagen. Mye rester. Eldstebarnet likte ikke fisk i dag, og da likte ikke mellomsten og minsten fisk heller. Fisk var bra i forigår, men i forigår er jo ikke i dag, det er noe alle vet. Jeg rydder inn oppvasken. Det er smuler nok i bestikkskuffen til å fore en hel andefamilie. Jeg tenker at det må jeg gjøre noe med. Men så har mellomsten har tatt kjolen til storesøster, den som taper kampen om eierens gunst hver morgen, men som hengt over lillesøsters skuldre plutselig er Den Eneste Ene. Vill jakt. Minstingen blir redd, og stenger seg selv inne i klesboden. Hun brøler mens hun venter på å bli høy nok til å nå opp til håndtaket. Så tar hun av seg bleien, og tar for seg haugen med nyvaskede klær som ikke ble lagt inn i skapet, fordi mannen var bortreist og ungene ikke ville legge seg og mamma rett og slett ikke orket.
Når ungene er lagt og restene etter dagens hverdagskrydder vasket vekk, er klokka så mye at det vil være dumt å drikke et stort glass rødvin, i hvert fall så lenge jeg er avhengig av egen bil for å komme til jobb neste morgen. Stabelen med de nesten viktige papirene er der den pleier å være, smulene i skuffen ligger trygt. Det lukter ikke nybakt brød, og jeg husker ikke navnet på veggfargen. Ikke at det spiller noen rolle, siden fingermerkene og kulepennstrektegningen uansett vekker mer oppmerksomhet. Jeg vet ikke hvor joggeskoene mine er. Dessuten har neglelakken på tærne mine begynt å flasse.
Jeg bestemmer meg for å gjøre noe med det siste punktet, for å runde av dagen med et snev hverdagsglamour. Enkelt! Jeg finner fram neglelakken, og den vesle flasken med glitter som fulgte med da jeg kjøpte den. Den har skrukork med pensel, jeg regner med at det er glitter som skal legges på toppen av den vanlige neglelakken hvis man er i det ekstra jålete hjørnet. Jeg har ikke prøvd den før, men er i det hjørnet akkurat nå. Jeg renser og lakker og glitrer og fikser og ordner, og pusser tennene mens jeg venter på at glitteret skal tørke. Men glitteret tørker ikke. Mitt glamorøse punktum på dagen var å lakke neglene med lipgloss.
Jeg tenker på Damen. Enten så bløffer hun, eller så kjeder hun seg noe voldsomt.
No comments:
Post a Comment