TV-debatt i bakgrunnen: - Mammaaaaaaah? Hvorfor er hun dama så sint? Og hvem er enkli han der med langt hår? Og hvorfor er det enkli sånn at man må VELGE hvem som skal bestemme? Kan ikke bare alle partiene bli enige og bestemme sammen?
Innen jeg var ferdig med å svare sov alle tre.
Dermed, i et pedagogisk øyeblikk, ble demokrati innført som styresett i heimen. Fin prøvordning i forkant av valget! Ingen sak for liten, ingen sak for stor: Familierådet hurtigbehandlet daglig saker av stor betydning for enkeltmenneskers hverdag. Skjevfordeling av popcornkvoter. Dispensasjon fra leggetidsbestemmelsene. Folkeavstemning over ukemenyen.
Det ble mye spaghetti og taco, men det fungerte likevel noenlunde greit helt til det gikk opp for opposisjonen at de faktisk var i flertall.
- Dere har sagt at de som får flest stemmer får lov til å bestemme! Vi har bestemt at vi ikke trenger å legge oss ennå fordi det er noe vi vil se på tv.
- Barne-tv er slutt.
- Vi vil se på tv likevel, på Disney Channel. Og vi vil ha saft.
- Det er kvelden nå. Dere får ikke saft til kveldsmaten.
- Joho! Ellers er du dum!
- Pass munnen! Sånn snakker vi ikke til hverandre!
- Du har sagt at alle har lov til å si hva de mener!
I tillegg til debatten om hva som omfattes av ytringsfriheten, skapte temaet privat eiendomsrett også en del opptøyer.
- Slipp den skoen! Den er MIN!
- Hun bare låner den. Dessuten er den for liten til deg.
- Den er MIIIN!
- Hun låner den. Det får hun lov til.
- Det er min sko! Hun kan få den hvis jeg får noe av henne.
Svett i ørene og med summetone i hodet, påberopte mindretallsregjeringen seg framskreden alder, og flashet samtidig både bankkortet og førerkortet: -Vi bestemmer fordi vi er voksne, og fordi vi tjener penger og betaler huslån og kjøper brød og leverpostei, og kjører til svømming, og ordner jul og fikser bursdagsfester. Basta. I seng!
Det var et udemokratisk argument. Muligens norgesrekord. Et kapitalistisk feilskjær. Et pinlig forsøk på å klamre seg til makten.
Opposisjonen været blod. De hadde fram til nå vært preget av en del interne stridigheter, men framsto plutselig i samlet flokk: - Vi er tre. Dere er to. Vi vil ha honnikorn med sukker på til kveldsmat. Det har fått tre stemmer! Vi bestemmer!
Mens opposisjonen jublet i ukarakteristisk harmoni, avholdt mindretallsregjeringen et hurtig arbeidsmøte unntatt offentlighet. Administrasjonen måtte styrkes. Regntøy når det regner ute: En administrativ avgjørelse. Ikke loff og nugatti i matpakken. Alle må smake på maten før de kan si at de ikke liker den. Barnenatta begynner før voksennatta, lørdagsgodt hører lørdager til. Trampolinehopping i regnvær omfattes av HMS-paragrafen og er antakelig ikke lov. Hilsen administrasjonen.
Opposisjonen reagerte sterkt på det de oppfattet som overstyring, og løftet en rekke nye saker til politisk behandling. Prinsippsaker. Hvorfor må vi rydde rommet? Vi liker å ha det rotete. Og det er jo vi som er der inne! Tildels finurlige saker. Hvorfor er det lov å spise grønnsaker før middagen, men ikke cornflakes? Cornflakes er jo laget av mais! Ideologiske saker. Dere kan ikke bestemme hva jeg skal ha på meg bare fordi det liksom er høst! Jeg vil bestemme over meg selv. Dere EIER meg ikke!
Mye ble stanset på saksbehandlernivå. Det ble murring i rekkene. Demonstrasjoner. På tide å avslutte eksperimentet.
Konklusjonen ble tredelt:
a) Folkestyre i familien fungerer ikke når målet er å oppdra Folk.
b) Barn av forhandlingsgenerasjonen lærer uforskammet fort.
c) En del pedagogiske innfall fungerer best i teorien.
Familiens tidligere styresett, en kombinasjon av diktatur og anarki, er gjeninnført. Uro og uorden gjenopprettet. Alle er glade.
PS: Blant de gamle grekerne var det straffbart å vegre seg mot å delta i statens affærer. De som var mer opptatt av seg og sitt enn å være med i den offentlige debatten, ble kalt egne. På gresk heter egen ”idios”. Upolitiske innbyggere var altså de første idioter. I say no more.
No comments:
Post a Comment