Det er visstnok snart jul igjen. Jeg var lenge av den oppfatning at det nettopp har vært jul, og at det dermed ikke kunne være jul igjen allerede. Derfor har jeg undersøkt litt, blant annet ut fra teorien om at dette er noe handelsstanden eller avkommet (eventuelt disse i ledtog) har satt i gang for å utløse en ekstra runde med presanger og risgrøt med mandel. Konspirasjonsteorien fikk et solid skudd for baugen da jeg ble konfrontert med billedmateriale fra en sommerferie jeg faktisk husker å ha vært på. Jeg husker også at denne ferien fant sted etter forrige juleavvikling. Men av en eller annen grunn virker forrige sommer mye lengre unna enn forrige jul. Dessuten var det nettopp mandag, og nå er det straks mandag igjen, og selv om jeg vet at mellom mandag og mandag er det tirsdag, onsdag, torsdag, fredag, lørdag og søndag, har jeg ingen ordentlig god forklaring på hvor alle disse dagene er blitt av.
Greit. Det er snart jul igjen. Greit. Timeplanen er for full. Det er en kunst å si nei, det er en kunst å velge vekk, akseptere at man ikke rekker over alt. Når noen setter opp et kurs i nei, bør jeg melde meg på. Men jeg har en følelse av at det blir fort fullt. For vi er mange som nikkes i barnehageporten og langs skoleveien, utveksler tre ord mellom svømming, fotball, dans, lekser, hjemmekontor, trening og dårlig samvittighet for manglende hjemmebakt brød. Vi ser på våre håpefulle, rister på hodet, skjønner ikke at de vokser så fort. Var det ikke i forrige uke de kilte oss under nesa med nyfødt dunhår, gulpet i mormors veske, fylte bleiene til randen og opp forbi ørene? Hvem er denne skapningen med størrelse 35 i sko, som kan prate uavbrutt om delfiner i nesten seks minutter?
Reality check.
Det går an å hoppe av karusellen. Noen gjør det, og trives godt med det. Jeg liker karusell. Jeg tror at hvis jeg hadde hoppet av, ville jeg bare endt opp med å lage meg en ny karusell et annet sted. Men man blir fryktelig uggen av å kjøre karusell hele tiden.
Jul. Julegaver, julemat, julevask, juleavslutning, julekaker, juleverksted, juletrefest. Ønskelister, byttelapper, nissefest, julekort, julestri. Jeg elsker jul. Men ikke julekarusell. Ikke utveksling av store, dyre pakker, kjas og mas med handling, vasking og vinduspuss. Når jeg tenker på jul, tenker jeg lodne ullsokker i sofakroken, julemusikk og mandariner, Tre nøtter til Askepott, lukten av granbar, og lange, late dager. Masse tid til å gjøre ingenting.
Jeg liker ikke alle annonsene som prøver å overbevise meg om at den perfekte julegaven er elektronisk eller i rosa plast og koster minst 1000 kroner. Eller med diamanter, og startpris på 3.500. Jeg liker ikke gaver med byttelapp. Jeg liker hjemmehøvlede brødfjøler med ujevne, brente bokstaver på, fordi den er laget akkurat til meg. Jeg liker det praktfullt innrammede bildet av nevøen min som skjeler alt han kan med øynene, fordi det får meg til å le. En meiseball jeg kan henge opp utenfor kjøkkenvinduet. Jeg liker å gi gaver, når jeg kommer på Akkurat Det som jeg vet at Akkurat Den personen blir glad for. Det handler ikke om tingen, men om tanken. Kanskje essensen av jul er tid til å tenke? Tid til å tenke ut noe hyggelig for noen, tid til å gjennomføre det. Tid til å huske på at vi er noen heldiggriser som bor her vi bor, og at pengene vi bruker på svindyre gaver som ingen egentlig kommer på at de har ønsket seg, kunne gjort langt bedre nytte et annet sted.
I anledning juleopprøret har jeg foretatt en spørreundersøkelse i målgruppen min, som spretter rundt og sier fjorten ganger på rad at de gleder seg sånn til jul.
Åpent spørsmål, etter tur: Hva liker du aller best med jul?
Eldstebarnet (8):
Gi bort presanger
Lage ting
Pynte juletreet
Spise julegrøt
Se kalenderfilm med en episode hver dag
Skrive og tegne og stemple på julekort
Gå i byen
Legge ting under juletreet på torget
At alle har fri
Ha på fine klær
Hogge eller kjøpe juletre
Gå julebukk
Mellomsten (5):
Lage julenisser
Pynte juletreet
Sette stjerna på juletreet
Lese julebok
Se julefilm
Julekalender
Pakke inn presanger
Spise pepperkaker
Minstingen (2):
Løve (!)
Ingenting om Ipod nano, Barbie eller dataspill. Ingenting om sprø svor. Ingenting om grønnsåpeduft eller blanke vinduer, ingen liste over de sju slaga.
Ingen stress. Lange, gode dager, fylt med ting vi husker lenge etterpå. Tid til å stoppe opp.
Vinduene våre er fulle av fingeravtrykk og trenger en grundig vask. Men regner det ute synes det ikke likevel, og er det finvær ser vi det heller ikke for da skal vi ute og lete etter juleløver til minstingen. Så det.
No comments:
Post a Comment